Del 1 – Torsdag
Våren på Narvik Stadion var begynt å vise seg. Snøen hadde falt i natt, men solen tittet fram. Fruen som setter seg på benken ved garderoben var på plass i solveggen, og Ulrik Johannessen hadde akkurat tråkket over. Alle de klassiske vårtegnene var tilstede på det som var en helt vanlig fredag formiddag på Mjølner-lokalet.
Daglig leder Frank Aanes Andersen var opptatt med å bestille ny golf-tur til Grand Canaria, mens Stig Henriksen hadde akkurat slått ny personlig rekord i mahjong på telefonen sin. Nå ventet en ny runde med brøyting av banen.
Henriksen er for tiden i ferd med å perfeksjonere brøytingen, og har valgt store, ovale sirkler som sitt yndlingsmønster. Kunstverket ville av Henriksen selv fått terningkast seks, hvis det ikke var for slitsomt å trille terning.
Denne fredagen er det duket for vafler, og dermed var også Ingeborg Soleng og Sara Skøld tilstede på stadion. Duoen på Mjølners damelaget har steget i gradene på Narvik Stadion, og er blitt selverklærte vaffeleksperter og -stekere.
– Våre vafler er så gode at God Morgen-Wenche ville gitt disse sendetid på TV2! Det er i dag det er vaffelfredag, ikke sant? spør Skøld som sjøl er forvirret over klubbens idé om å ha vaffelfredag annenhver fredag.
– Disse fredagene er litt av en røre.
– Er vaflene klare snart?
Rune Marthinussen var som vanlig på plass på stadion, klar for å innta siste rest av sluttpakken fra Mjølner.
– Skal vi ikke prate noe Premier League snart? Nå er United i gang, sier mannen med det ironiske tilnavnet «Lille», vel vitende om at Liverpool har gått på flere smeller den siste tiden.
– Har ikke du en jobb å være på?
Kenneth Claeson, Liverpool-supporteren bare ei Silje kan være glad i, svarer «Lille» kontant.
– Hvordan går spillerjakten for tiden? Er det noen nye spillere på gang for A-laget? spør «Lille» og driblet seg ut av trøbbel.
Hovedtrener Jan Tore Bakli svarer på spørsmålet. Som vanlig ønsket han å prate.
– Vi var i dialog med en røver, men det viste seg at han var litt av en røver, så det ble ikke noe av den røveren. Nesten litt synd, for det kunne vært et røverkjøp. Vi er egentlig fornøyde med de røverene vi har, så vi har tro på at de kan røve til seg mange poeng, sier den tidligere suksesstreneren.
– Bare det ikke blir en piratkopi av fjoråret ditt, sier assistenttrener og ordspillentuasiast Robin Bergfald, som hinter til Baklis nedrykk med Grand Bodø.
– Du rykket også ned. Minus og minus blir pluss, konkluderer Bakli og gir uttrykk for at A-laget er i like trygge hender som et salatblad i Claesons lunsjboks.
Røverhistoriene roer seg ned like godt ned som en keepertrener i diskusjon med motstanderbenken, men blir avbrutt av vaffelduoen.
– Har noen sett vaffeljernet? Det står ikke i skapet.
Soleng og Skøld er ferdig med røren, men vaffeljernet er ikke å skue.
– Dette er ikke noe å tulle med, sier en tydelig opprørt «Lille».
– Vi vet alle at jeg ikke ville hindret noe som vakkert som en vaffelfredag, kommer det fra Claeson.
– Hadde jeg visst hvor jernet var, ville jeg gjerne sagt det. Jeg har jo et vaffelhjerte, sier Bergfald og venter stolt på respons for ordspillene sine.
Hvem har tatt vaffeljernet? Er det Henriksen som har gjemt jernet til han var ferdig å brøyte, slik at han også skulle få ferske vafler? Er det Silje Storlien som synes at Kenneth Claeson har spist nok vafler? Er det Frank Aanes Andersen som har solgt jernet til inntekt for klubben? Eller er det andre som har stjålet det?
Neste kapittel av Påskemysteriet på Narvik Stadion kommer ut på fredag!
Del 2 – Fredag
Frank Aanes Andersen blir raskt beskyldt for å ha solgt vaffeljernet, men hevder sin uskyld når blikkene sendes som knallharde innsidepasninger i hans retning.
– Jeg har da ikke solgt vaffeljernet! Om noe skal selges her, så er det målskivene mine etter luftgeværskytingen. Har dere sett en sterkere samling noen gang? Dette er verdt penger, sier Frank Aanes Andersen og kommer ironisk nok med en skivebom av et utsagn ettersom han kun hadde fått 49 av 50 mulige poeng.
– Bare du treffer like godt med spillersigneringene, så skal jeg kjøpe et par av skivene dine, kommer det fra Jan Tore Bakli.
– Denne beskyldingen er ikke noen hole-in-one, for jeg har vært ute og luftet «Ludde» før jeg gikk på kontoret. Jeg har ikke vært i nærheten av vaffeljernet i dag, sier Aanes Andersen og tydeligvis også er forvirret over at det er to uker siden forrige vaffelfredag.
Midt i den daglige lederens forsvarstale kommer kona Lise inn på Mjølner-lokalet.
– Der er du, din kjøter, sier hun før hun oppdager at hunden «Ludde» også er i rommet.
– Du kan da ikke være her nå som vi er i ferd med å pusse opp før salget av huset. Det er dyrebar tid, sier hun og svartmaler tidsfristen for salget.
– Men hvis ikke du har tatt det, hvem kan det da være? spør Kenneth Claeson som begynner å irritere seg over mangelen på vafler.
– Hva om vi lager en liste over alle mistenke i Excel? Så vi kan fargelegge de ulike rutene etter graden av mistanke.
Styreleder Tage Karlsen har tatt pause fra billettsalget til vaffelfredagen for å hjelpe til i oppklaringen av mysteriet. Raskere enn noen kunne regnet med, var Excel-filen opprettet.
– Jeg pleier å si at slike etterforskninger gjerne kan sammenlignes med et trebeint krakk. En fot er alibi, mens en annen er motiv og den tredje er metode. Alle beina må være på plass for at dette skal være en vellykket etterforskning.
Midtveis i resonnementet til Karlsen høres det løping i trappene.
– Er det den mistenkte som benytter anledningen til å løpe? sier Ingeborg Soleng.
Bakli reiser seg for å gå å sjekke, men kommer på at han allerede har hatt månedens treningsøkt i april og setter seg ned.
Utenfor døren høres fortsatt lyden av tråkk i trappetrinn, men akkompagneres nå av roping.
– Tenk når du skal drible unna Laura fra Gratangen og løpe vekk fra henne etterpå! Da skal det være fart i beina, slik som nå!
Thomas Håvardsen henter fram det ypperste av pedagogiske virkemidler når han motiverer 2006-årslaget til å løpe i trappene.
– Thomas har ikke tatt noe vaffeljern, sier kona Trine Håvardsen som for første gang i karrieren har inntatt forsvarsposisjon.
– Vi kjøpte nettopp nytt vaffeljern for å feire mitt fotballcomeback nummer tyve. Jeg feirer alt med vafler, for det er min Akilles-hæl.
Det nærmer seg vaffeltid, men vaffeljernet er ikke å se. Noen av A-lagets spillere tar turen for å nyte en næringsrik vaffellunsj, men møter opp til et slukøret skue.
– Kanskje jeg kan hjelpe til, for jeg har vært på fruktkurs, sier Johannes Aase.
– Ikke for å være eplekjekk, men det var synd at dere ikke tok synderen på fersken. Dere er jo helt på bærtur med anklagene til nå. Kanskje tyven har solgt jernet, aprikoser seg skikkelig og spiser kirsebær med de store? Er man smart nok i pæra, selger man tyvegodset raskt.
– Skulle dette hjelpe?
Bakli ser sin kantspiller nok en gang gå i offside og tilbyr sin veiledning.
– Jeg håper vi så tidlig som mulig får et gjennombrudd i denne saken, men for å lykkes best mulig må vi forsøke å orientere oss slik at vi har en god vinkel til denne saken.
– Jeg forstår ikke hva du mener, Jan Tore. Hva er det du forsøker å få fram? Hvordan er bildet ditt av denne saken? Hvor lang tid tror du det vil ta å finne løsningen? Jeg kan stille meg inntil veggen og ta tiden for deg, sier Robin Bergfald og gjør det han kan best.
I motsetning til Bergfald og sine motspillere i sin aktive fotballkarriere er tiden i ferd med å løpe fra denne vaffelfredagen. Frustrasjonen brer seg og de oppmøtte begynner å bli utålmodige. Er ikke den skyldige tilstede på Mjølner-lokalet? Er det flere enn én skyldig? Har André Christensen noen gang truffet tverrliggeren med vilje?
Mange ubesvarte spørsmål melder seg i påskemysteriet på Narvik Stadion. Del 3 kommer lørdag!
Del 3
Klokken tikker mot 11.00 og vaffeljernet har ennå ikke dukket opp. Røren er klar og mistenksomme blikke utveksles raskere enn Johan Aanes Andersen klarer å ryke akillesen, selv uten å bli kastet småstein på.
– Jeg har sett flere av de andre A-lagsspillerne luske rundt her den siste tiden. Kanskje er det noen av dem som er råtten frukt, sier Johannes Aase og kaster søkelyset vekk fra seg selv.
– Det kan ikke være Marchus Kajander, for han er ennå i fotostudioet og poserer for portrettbildene, sier Kenneth Claeson.
– Vi har forsøkt å få han ut derfra siden februar, men det går ikke. Det er neppe Nikita heller, for jeg tror ikke man får plass til en Grandiosa i vaffeljernet.
Ikke siden Matias Claeson vant en hodeduell mot Bærum har Mjølner sett et større mysterium. Alle er like rådville som en Mjølner-spiller i frispillingsfasen, mens Tage Karlsens krakk har ikke ennå ikke fått noen bein å stå på.
Rune Marthinussen endevender skuffer og skap i leting etter vaffeljernet, men finner kun knekkebrød og en sognemål-ordbok.
– Slutt å skap deg, «Lille».
Robin Bergfalds forsøk på humor er like populær som en feilaktig offsideavgjørelse i en nedrykksstrid, og får like god respons som en dugnadsforespørsel i A-lagsgarderoben. Assistenttreneren forsøker å komme på flere kjøkken-ordspill, men er ikke knivskarp og fortsetter å skuffe. Til slutt skjeier han ut og kommer med flere forsøk som går i vasken.
– Du kan jo gjøre som du gjorde med lagets tabellposisjon i fjor, og komme til bunns i denne saken, svarer «Lille» som for første gang siden 2001 får et skudd på mål.
I motsetning til en prøvespiller fra Beisfjord, er det ingen positive overraskelser i jakten på vaffeljernet.
– Men hvorfor skulle noen egentlig stjele et vaffeljern? Er botsatsene på A-laget for dyre? Er det noen som har solgt vaffeljernet for å kvitte seg med gjeld?
Frank Aanes Andersen er like desperat som i de siste dagene av et åpent overgangsvindu og kaster ut flere spørsmål enn svar.
– Satsene for de ulike bøtene er ikke laget ennå, så der er det verken bot eller bedring, sier Bergfald som fortsetter å irritere.
– Nå er det nok!
Kenneth Claeson smeller knyttneven i bordet hardere enn en sogndøl klarer å slamre med døren til dommergarderoben.
– Gi meg vafler før jeg legger ned hele Hålogalandsfotballen!
– Har dere sjekket A-lagsgarderoben?
Johannes Aase forsøker igjen å rette lyset på lagkameratene, men er ikke direkte nok i stilen til at alle fikk det med seg.
– Det er noen spillere som vet koden til Mjølner-lokalet.
Som et Mjølner-innlegg i 2019-sesongen er det ingen mottakere på forslaget. I likhet med trenerbenken under fjorårssesongen er de resterende i rommet rådløse.
– Har vi tenkt på å sjekke med noen agenter om de kan tilby noen mistenkte? spør Aanes Andersen.
– Jeg tror det er viktigere at vi mistenker noen av våre egne. Det vil nok gi resultater over tid, skyter Tage Karlsen inn mellom Excel-arkene.
Av A-lagsspillerne er noen allerede frikjente. Med mindre koden er skrevet ned noe sted, unngår de distré Evjen-brødrene også listen over mistenkte.
Er det en A-lagsspiller som har tatt vaffeljernet eller har Aanes Andersen sendt det til England som agenthonorar? Eller har vaffeljernet rømt selv i et forsøk på å unnslippe flere ordspill? Del 4 (avslutning) kommer søndag!
Del 4 – Avslutning
I likhet med Vetle Hanssens innetid kommer vaffellunsjen stadig nærmere, men vaffeljernet er like synlig som en kantspiller ved overgang imot. Blant de oppmøtte brer frustrasjonen seg, og Rune Marthinussens vaffelabstinenser gjør at han er like målløs som en Mjølner-spiss.
– Hva om vi fordeler oppgavene våre for å finne synderen?
Tage Karlsen forsøker å ta styringen.
– Jeg pleier å si at slike etterforskninger gjerne kan sammenlignes med en twistpose. Alle vil gjerne ta favorittene sine først, men de mindre gode sjokoladene blir liggende igjen til sist. Vi kan godt si at oppgaven med å finne synderen i denne saken er etterforskningens aprikos-sjokolade.
– Hva er det du prater om? Ingen henger med på billedbruken din, sier Jan-Børre Dybwad mens lyden av glasshuset som knuses av stein høres i bakgrunnen.
Dybwad var akkurat kommet til stadion, samtidig som Roger Nicolaisen, og synet av Kenneth Claeson uten vafler gjorde at dem begge raskt skjønte at noe var galt.
Dessverre har gjengen på Mjølner-lokalet like mye peiling på hvem tyven er som en 2.divisjonsdommer har på fordelsparagrafen.
– Da må vi handle, og vi må handle nå! Vi kan ta ikke bruke verdifull dagtid på dette, slår Nicolaisen fast.
– La oss skaffe den beste etterforskeren vi kan finne. Honorar er ikke noe problem, han kan jobbe deltid hos oss på Ofoten Mek. Men det er på én betingelse! Mathias skal være kaptein i år.
Den gamle Mjølner-heltens forslag blir like populært som en bart på et lagbilde i 1989, men Nicolaisen har ikke tid til å fortsette mysterieløsningen og forlater lokalet. På vei ut møter han Marcus Johnsen og Thomas Åsheim. Duoen var usikre på oppmøtetidspunktet til dagens trening, og da dukket dem opp fem timer tidligere enn nødvendig.
– Er det her vi har trening? Når starter den? Kan jeg være med i troppen? Skal jeg spille? Får jeg komme innpå? Starter jeg? Lurer på hva vi skal spise. Jeg skal score på frispark.
Marcus Johnsen, venstreback-indreløper-kanten med en venstrefot så følsom at den ville fått en løk til å gråte, er full av spørsmål, men før Jan Tore Bakli rekker å svare har Johnsen mistet fokus og leker med en Mjølner-vimpel.
Til skjebnens ironi, ville spenningen i rommet ville vært nok til å drive ethvert vaffeljern. Samtidig som lyden av keepertrener André Christensen som øver på crossbar-challange høres utenfra, høres det oppgitt fra Rune Marthinussen.
– Skal det aldri bli vafler her igjen?
«Lilles» blodsukker er lavere enn Mjølners poengfangst i 2019.
– Tenk at noen har tatt vaffeljernet…
– Vaffeljernet? Det ligger i garderoben. Vi tok det dit i går, sier Johnsen til alles forbauselse.
– Men hva i alle dager skal dere med vaffeljernet i garderoben? spør Kenneth Claeson som i mellomtiden har smurt seg et salatblad med Nugatti.
– Vi trodde Jan Tore ville ha det! Han har hintet om det lenge. Vi har ikke skjønt før nå hva han egentlig har ment, men han har jo sagt i flere måneder at vi må gi jernet på trening.
– Hvis jeg løper og henter det, slipper jeg å varme opp etterpå da?
Johnsen henter vaffeljernet i garderoben, og duoen Skøld/Soleng rekker akkurat å få første vaffelhjerte ferdigstekt til klokken 11. Vaffelfredagen inntar normalen, og som en avlyst treningsleir tilhører vaffeljernets forsvinning fort en del av fortiden.
FK Mjølner ønsker deg og dine en fortsatt god påske!
